De siste årene har det vakt oppsikt når store internasjonale filmprosjekter legger sin produksjon til norske lokasjoner. Når det skjer, er det i konkurranse med andre land som også tilbyr refusjon av kostnader til store film- og serieproduksjoner som produseres helt eller delvis i deres land.
- Vi har en slik ordning i Norge også, men den har en spesielt tungvint innretning med blant annet kun én årlig søknadsfrist og en begrenset budsjettramme. Uforutsigbarhet og tunge prosesser er som kjent dårlig nytt i næringslivet, og når for eksempel New Zealand og Island kan levere spektakulære omgivelser, ser færre og færre til Norge. For 2023 er det kun 7 prosjekter som har søkt - det laveste antall søkere til insentivordningen de siste fem årene, forteller Ole-Jonny Korsgaard, direktør i Harstadregionens Næringsforening.
Lønnsomt å invitere James Bond til Harstad
En ringvirkningsanalyse utført av Thema Consulting Group for Norsk Industri i 2022 viser at produksjoner gjennomført i Norge som har fått benytte den nåværende insentivordningen, gir en provenyvirkning for offentlig forvaltning på 1,90 kroner per krone utbetalt i refusjon.
- Denne Insentivordningen er dermed allerede lønnsom for AS Norge, og det fremstår som et mysterium for meg hvorfor vi ikke vil legge til rette for at James Bond kan henge utenfor Keipen eller styrte ned av Andørjas tinder neste gang.
Etterspørsel etter norske forhold
I 2021 kom det prosjektsøknader til filminsentivordningen i Norge på over 1,7 milliarder kroner – omsetning til filmbransje, service- og leverandørnæringer, nasjonalt og regionalt. Men den begrensede tilsagnsrammen på 100 millioner aktualiserte kun en omsetning på inntil 400 millioner.
- Dagens insentivordning resulterte altså i 1,338 milliarder lavere omsetning i norsk næringsliv enn det som var mulig, og det mener vi regjeringen nå har en gylden sjanse til å gjøre noe med, sier Korsgaard.
Attraktive distrikter og vill natur
De fleste filmproduksjoner av dette kaliberet spilles inn i distriktene, noe som øker viktigheten av ordningen for å opprettholde verdiskaping i ei tid med mer usikker verdensøkonomi. Det eksisterende kunnskapsgrunnlaget er godt nok for å legge inn insentivordningen i det reviderte 2023-budsjettet.
- Å vente på den fjerde evalueringen på fem år i slutten av februar 2023, vil oppleves som trenering av en viktig sak for filmbransjen og de ringvirkningene den kan ha i vår region. Særlig når vi nå har en åpenbar mulighet til å bidra til verdiskaping i lokalsamfunn i nord i en usikker tid, avslutter Korsgaard
